Test av hjemmebrygging

Coopers maltekstrakt
Coopers maltekstrakt

Det finnes flere måter å brygge hjemme på. Noen driver tradisjonell gårdsbrygging, mens andre tar i bruk moderne utstyr og forsøker å kopiere bryggerienes metoder i mindre skala. En tredje måte er å kjøpe et ferdig "ølsett" og utføre de medfølgende instruksjonene. Her skal vi gjøre en test av sistnevnte bryggemåte. Dette fordi det ikke kreves like mye utstyr og erfaring som de mer proffesjonelle hjemmebryggeri krever.

Et slikt ølsett består av en boks med maltekstraktsirup og gjær. Settet fåes kjøpt på spesialforretninger for øl og vin, og resultatet kan bli bra. Dette så lenge man ikke følger bruksanvisningen som følger med. Der står det som oftest at man skal tilsette sukker i vørteren, noe som gjør at resultatet blir veldig tynt og kan minne om cider. I stede for å tilsette sukker, er det derfor bedre å ha i et uhumlet maltekstrakt sammen med sirupen. Denne maltekstrakten bør man koke før bruk. Med en pakke maltekstraktsirup og en pakke maltekstrakt er det vanlig å brygge ca. 25 liter.

Til 25 liter øl, trenger man litt utstyr som de fleste spesialbutikker for vin og øl har (hvis ikke, sjekk Vinogbar.no). Dette utstyret er:

  • En stor kjele: Her skal alt vannet kokes for å få det så sterilt som mulig.
  • Gjæringsdunk med gjærlås: Her skal ølet stå til gjæring. En gjæringsdunk på 30 liter er normalt.
  • Hydrometer med målesylinder: Et instrument som brukes til å måle sukkerinnholdet i blandingen før og etter gjeringen. Forholdstallet vil fortelle hvordan gjæringen har gått og hvor mye alkohol det er i ølet. Hvis du deler differansen mellom før og etter målingene med 7,6 vil du få alkoholprosenten i brygget.
  • Termometer.
  • Gjær: For å få bedre sluttresultat anbefales det at man kjøper en litt dyrere ølgjær. Den som føler med ølsettet er ikke alltid like bra.
  • Tomme ølflasker: Det beste er å ha nok tomme ølfasker, men det går an å bruke plastflasker også.
  • Korkpåsetter med korker: Et verktøy som brukes til å sette korker på ølfaskene etter tapping. Veldig praktisk.
  • Sprøyte 25ml: Kjøpes på apoteket og brukes til å dosere sukkerlake ved flasking av ølet
Gjæringsdunk med påmontert kran
Gjæringsdunk med påmontert kran

Mye av dette utstyret er det ikke alle spesialbuttiker som har. Store kjeler kan man for eksempel finne på loppemarked, eller på loftet hos slektninger. Av annet utstyr vil jeg anbefale nettbutikken Vinogbar.no som har veldig bra utvalg. Når man har fått alt på plass, kan man sette igang.

Rengjøring

Det er veldig viktig for det ferdige resultatet at alt utstyr er så desinfisert som mulig. Først må man fjerne skitt og til dette kan man bruke krystallsoda. Etterpå må utstyret desinfiseres,her er det vanlig å bruke klorin. Det sier seg selv at neste steg er å skylle veldig godt. Klorin er uten tvil noe man ikke vil ha i seg. Flaskene ølet etterhvert skal på kan man først rengjøre, og så desinfisere ved å putte dem i ovnen på rundt 100 grader i 15 min. Sett brettet med flaskene inn i kald ovn, og la de bli der helt til ovnen har avkjølt seg.

Koking

Maltekstrakt og vann kokes opp
Maltekstrakt og vann kokes opp

Begynn med å koke opp rundt 10 liter vann, tilsett så maltekstrakten og rør rundt så det ikke brenner seg. Denne blandingen kalles vørteren, og skal kokes i ca. en time. Når tiden er gått skal vørteren kjøles ned så raskt som mulig til ca. 30 grader celsius. Dette gjøres ved å f.eks sette kjelen i vasken med kaldt vann. Har du kjøpt tørrgjær, som er ganske vanlig, så er dette en fin anledning til å rehydrere den slik det står på pakken. Når vørteren er kjølt ned til ønskelig temperatur skal den røres kraftig slik at den får inn litt oksygen. Dette vil skape et godt miljø for gjæren. Nå kan du helle vørteren oppi gjæringsdunken og koke opp resten av vannet. Tilsammen skal det bli rundt regnet 25 liter. Denne siste rest med vann skal også kjøes ned før du heller den oppi gjæringskaret. Etter dette skal det foretas måling av vørteren med et hydrometer. Neste steg er å tilsette gjæren.

Gjæring

Når gjæren er ferdig rehydrert, tilsettes denne i vørteren. Lokket settes på gjæringsdunken med gjærlåsen på. Gjæringsprosessen er med dette i gang. Prøv å plassere gjæringsdunken slik at den ikke kommer i kontakt med sollys og er i et rom med jevn temperatur. Hvilken temperatur dette er kan variere fra gjærtype og øltype, som oftest rundt 20 grader celcius. Som en regel kan vi si at blandingen skal stå til gjæring i 2 uker, da vil gjæringsprosessen ganske sikkert være fullført. Da er det på tide å få ølet over på flaske.

Flasking

For å få kullsyre i øllen må man tilsette litt sukker i flaskene man tapper det på. For å unngå uønskede organismer i ølet så er det best å lage en sukkerlake. Jeg brukte rundt fem milliliter sukkerlake for hver liter øl. For å gjøre denne doseringen så enkel som mulig er det veldig lurt å bruke en sprøyte. Når sukkerlaken og ølet er i flasken er det på tide å sette på kork. Bruker du en plastflaske må korken skurs veldig hardt igjen. Vil du heller bruke glassflasker, fungerer gamle rengjordte ølfasker så lenge man har en kapselpåsetter. Jeg gikk til innkjøp av en slik påsetter og er veldig fornøyd med den.

Lagring

Etter at flaskene er korket skal de stå til lagring i en til to uker før de kan settes kjølig og drikkes. Det er viktig at flaskene står vannrett i et mørkt rom. I romtemperatur fortsetter gjæringen, det dannes karbondioksid. Når ølet kjøles ned vil karbondioksid løse seg og det blir mer kullsyre i ølet. Samtidig vil det også bli en del klarere. Selv om hovedregelen er at ølet skal lagres i en til to uker, vil det alltid være lurt å prøvesmake innimellom. Hovedpoenget er at ølet skal drikkes mens det smaker fortreffelig.

Konklusjon

Når jeg begynte denne prosessen hadde jeg ikke store forhåpninger, spesielt etter å fått høre fra andre at det første brygget aldri blir noe bra. Og det er kansje på grunn av denne holdningen at jeg ble litt overrasket da jeg smakte på det ferdige produktet. Det er faktisk ikke så ille. Ølet smaker litt fruktig og har en svak aroma av humle samtidig som det er overraskende klart. Likevel er jeg ikke fornøyd, spesielt siden jeg foretrekker en litt kraftigere humlesmak. Til neste gang vil jeg nok unngå halvfabrikater og heller bruke ekte humle og malt. Det eneste dette krever er litt lengre koketid.

Alle bilder er tatt av Henrik Molnes.