Ølets historie

Flere typer korn som innholder sukkerstoffer blandet med vann har muligheten til å gjennomgå gjæring ved hjelp av naturlige gjærsopper som kan forekomme flere steder, eksempelvis i luft. Det er slik man ser for seg at de tidlige variantene av øl har oppstått. Drikken har lange røtter i historien, men den eksakte alderen umulig for oss å vite.

Noen forskere hevder at den eldste kilden vi har til kunnskap om øl er skrifter nedfelt på en leirtavle av folkeslaget sumererne. Denne skriften går under navnet ’Hymne til Ninkasi’, og kan ha fungert som en oppskrift på produksjon av tidlig øl. Disse tavlene han man datert til ca. 4000 år før vår tidsregning. Sumerene var et folkeslag bosatt ved dagens Irak og enkelte arkeologiske funn indikerer at de faktisk eksporterte øl til Egypt. Med en avstand på over 1000km, er dette ikke mindre enn imponerende. Arkeologer har i denne forbindelse også avdekket en hieroglyf som har blitt tolket til å forestille en øldrikking.

Forhistorisk fremstilling av tidlig egyptisk ølproduksjon
Forhistorisk fremstilling av tidlig egyptisk ølproduksjon,
Wikipedia (CC BY-SA)

Videre hevdes det av enkelte at kunnskapen om øl ble spredt fra Egypt til Middelhaveslandene og siden oppover Europa. Romerne var ikke begeistret for øl, da de foretrakk vin, men man har funnet romerske skrifter som beskriver øldrikking lenger nord, i Tyskland og England. Arkeologer har gjort funn, datert til 800 f.kr, fra dagens Kulmbach i Tyskland som sannsynligvis er rester etter ølmugger, og er slik det eldste beviset på øldrikking i Tyskland.

I Norge kjenner vi til ordet alu fra runeinnskripsjoner, som betyr øl. Det er og gjort interessante funn i en Dansk bronsealdergrav datert til ca. 500 f.kr hvor man i et stort spann har funnet bryggrester av malt, knuste tyttebær, vann, pors og honning. Resultatet ville uten tvil blitt en alkoholholdig drikk med flere trekk fra øl. Tilbake til Norge på 1200-tallet da Gulatingsloven ble innført, fikk ølet virkelig forfeste. I dene lovsamlingen står det nemlig at alle famillier måtte brygge øl til hver jul. Hvis ikke kunne man risikere å bli landsforvist. Senere i middelalderen på 1500-tallet i Danmark regner man med at forbruket av øl var fem til ti potter per mann.

Klosterbrygging på 1500-tallet
Klosterbrygging på 1500-tallet, Wikipedia (PD)

Med kristendommens fremtreden dukket det etterhvert opp kloster. Munkene ville ha en god og næringsrik drikk de kunne benytte seg av under fastetiden. Hvorvidt øl var den mest næringsrike drikken de kunne velge betviles, men den ble valgt likevel. De eksperimenterte mye med bryggekunsten, og må få store deler av æren for utviklingen av det ølet vi kjenner til i dag. Abedissen Hildegaard von Bingen fra Tyskland var en av de første som never bruk av humle i ølbrygging, rundt år 1100. Denne urten gir ølet den velkjente bitre smaken og samtidig blir drikken mye mer holdbar. På 1400-tallet begynte munkene å lage undergjæret øl, hvor gjæringen av ølet skjer ved lave temperaturer. Gjæren synker til bunns og etter en lengre periode med ettergjæring kan ølet lagres mye lengre enn tidligere kjent.

Senere i år 1516 kom den tyske renhetsloven, laget av tyske munker, som sa at man bare kunne bruke malt, humle, gjær og vann i bryggingen av øl. Dette er forøvrig en lov som de fleste bryggeri tar i bruk den dag i dag. Med dette kunne man oppbevare øl ganske lenge uten at det ble ødelagt, og samtidig transporteres over lengre avstander. Dette var derfor begynnelsen på den eksporten av øl som er vanlig i dag. Mange kloster baserte faktisk hele sitt økonomiske fundament rundt bryggerivirksomhet, men det meste tok slutt ved reformasjonen da privat industri tok over.

Mikrobryggeriet Nøgne-Ø
Mikrobryggeriet Nøgne-Ø, Wikipedia (PD)

Noen hundre år senere, på 1800-tallet, skyter ølbryggingen fart som aldri før. Den første orginale pils, Pilsner Urquell, blir fremstillit i Tjekka, år 1842, og blir kopiert verden over. Senere frem mot 1900-tallet oppdager Louis Pasteur egenskapene til mikroorganismer, noe som blir ekstremt viktig i forhold økt holdbarhet ved pasteurisering. Øl blir med dette storindustri og bryggeriene øker kraftig i størrelse. I manges øyne blir flere og flere av dagens øltyper mer like og uten karakter, dette for å effektivisere driften og tilfredsstille flest mulig. Som en reaksjon på dette får de mindre bryggeriene, mikrobryggeri og hjemmebrygging mer og mer oppmerksomhet.

Bjørnstad, Haavardsholm. 2001: Moderne hjemmebrygging. Bjor Forlag, Oslo
Berthelsen. 2003: Ølrejsen. Cicero, København
Hillesland. 2003: Alt om øl. Capppelens forlag, Oslo